4. ethics Hva gjør egentlig datamaskinen med elevene?

De fleste har hørt om uttrykket "datanerd". Selv om dette oftest er et negativt ladet ord, kan det også betegne at et menneske har store kunnskaper innenfor datafaget. Men når dette kommer ned til skolenivå, hvor elever kan få den betegnelsen, vil dette ikke alltid være et tegn på sunnhet. Sjekk denne videoen som beskriver ungdommers forhold til nettet i USA:



Selv om dette er i USA, er det naivt å tro at forholdene er veldig annerledes i Norge. "Før i tiden, da drev alle med noe aktivt. Dersom det ikke var fotball eller langrenn, så var det korps eller drilling." Dette sitatet har jeg hørt mer enn en gang fra pappa. Han skjønner fortsatt ikke hvordan det er mulig at så mange barn "ikke er med på noe". Svaret er nok, at veldig mange av disse faktisk ER med på noe. Men dette gjør de like greit alene på rommet sitt som hvor som helst ellers. De er med på forskjellige nettaktiviteter!

Det finnes flere skrekkhistorier om skolemassakre, hvor man mener drapsmennene, eller i noen tilfeller drapsbarna, er påvirket av TV, video og internett. Ofte treffer de likesinnede på nett, og bruker nettet til å publisere hva de faktisk skal gjøre.Det kan du lese mer om i denne artikkelen, om du ønsker. Likevel er det ikke så drastiske ting jeg retter mitt fokus på. Slike problemer er trolig langt mer sammensatt.

Jeg tenker heller på datamaskinens rolle som underholder og elevenes forventninger til verden. I mine øyne bør barn og unge være nysgjerrige og utforskende. De bør skaffe seg mest mulig positive erfaringer. Jeg f eks, ser tilbake på en lykkelig og aktiv barndom, med mye lek, moro og samspill med andre mennesker. Er det virkelig mulig å oppfylle disse "målene" ved å sitte klistra fremfor dataskjermen?

Mulig jeg allerede begynner å bli gammeldags, men jeg er redd for at mange barn ikke vet hva de faktisk går glipp av. Og er det egentlig mulig å bli "normal" når man sitter fysisk alene, spiller dataspill og chatter med kjente og ukjente hver eneste dag? Er det mulig å noen gang komme ut av denne verden, når man f eks begynner å bli voksen? Er samfunnet egentlig klar for å ta imot denne gjengen med "datanerder", når de blir skikkelige voksne, alle skal ut i jobb, stifte familie.. For ikke å snakke om hvordan det blir på gamlehjemmene i framtida.. Der blir vel mesteparten av skravlinga til å skje på MSN..