En stor mann er gått bort..

Gustav Lorentzen døde denne uka, alt for tidlig. En genial komponist, og ikke minst tekstforfatter. Min personlige favoritt har alltid vært "Kanskje kommer kongen", men også sangen under her er herlig. Den tenker jeg også å bruke i skolen.




Hvil i fred, Ludvigsen.

Internettoppdragelse

Selv om jeg er en ikke-troende person, vil jeg i dette innlegget ta utgangspunkt i et religiøst fenomen: De 10 bud. Jeg tør ikke tidsfeste når disse ble laget, men jeg er relativt sikker på en ting: Da Moses steg ned fra fjellet med disse, kjente han garantert ikke til det vi i dag kaller for internett. Likevel mener jeg at i alle fall noen av disse budene burde ligge i bakhodet når man bruker internett. Derfor trenger de som vokser opp i dag, barna, ungdommene, opplæring på dette feltet. Opplæring på hvordan man oppfører seg på internett velger jeg å kalle internettoppdragelse.

9. bud: Du skal ikke begjære din nestes eiendom.

Jeg velger å starte bakvendt kronologisk, altså med nest siste bud. På slutten av 1800-tallet bestemte Bern-konversjonen noen lover som gjaldt litterære verker. Den dag i dag er denne mer aktuell enn noen ganger tidligere. På internett finnes det tusenvis av artikler. Hver og en av disse har sine forfattere, enten navnet er kjent eller ikke. En tekst skrives ikke av seg selv! Ved enkle søk kan alle, også elevene finne fram til disse tekstene. Når frist for innlevering nærmer seg og kreativiteten er lav, har nok flere følt seg fristet til å sette sitt eget navn på andre ukjentes tekster, og levere disse. Enkelt? Ja. Smart? Nei. Spesielt gjennomtenkt? Overhodet ikke.

For meg vil det alltid være viktig å få elevene til å forstå alvoret av dette. På høgskoler og universiteter er straffene for denne forbrytelsen streng: Utestengelse fra alle høgskoler og universiterer for en viss tidsperiode. Dette har alle undervisningsinstutisjoner regler for, også HiNesna. I dag er det som oftest heller ikke spesielt vanskelig å finne ut om en tekst er skrevet selv eller stjålet. Et søk på en setning i teksten er ofte nok. Det finnes i dag også flere programmer som kan fortelle hvor mange % av en tekst som er lik, eller tilnærmet lik andre dokumenter. At bruk av andres dokumenter under sitt eget navn er stjeling, og at slik stjeling er alvorlig, er noe elever må lære seg så fort de tar i bruk internett som kunnskapskilde.

8. bud: Du skal ikke tale usant om din neste

Dette budet er kanskje litt vagt i forhold til hva jeg tenkte å kommentere her: Personvern. Men for å først ta det i direkte betydning: Det du skriver på nettet, blir offentliggjort for hele verden. Der man før kunne skrive innlegg i avisene, som etterhvert ble kastet og glemt, blir det som legges ut på nett værende der i all overskuelig framtid. Joda, i mange tilfeller er det mulig å slette det, men man kan på ingen måte være sikker på at andre ikke har kopiert dette og brukt det også i andre sammenhenger. Når man da skriver ting om andre på nett, sant eller usant, vil man som opphavsmann være forfatter av dette i lang,kanskje evig tid. Når man da vet at det er straffbart å krenke andre offentlig, kan konsekvensene bli store, om ikke i dag, så kanskje om flere år.

Men personvern dreier seg også om at man er klar over hva man skriver om selv på nettet. Dette diskuterte Ove Skåra fra Datatilsynet på Tromskonferansen i 2007. Det finnes nok av mennesker som er villig til å bruke all informasjon de finner om deg for egen vinning. Elever må derfor læres opp til å kjenne til hvilke farer som er knyttet til ulike opplysninger man kan legge ut på nett.


5. bud: Du skal ikke slå ihjel

Dette høres kanskje litt spesielt ut, at man kan slå ihjel over nettet. Derfor starter jeg med denne videoen:


Internettmobbing er et stort problem blant dagens ungdom, og selv om dette som oftest skjer på fritiden, får det også konsekvenser for det som skjer på skolen. Mobbing er i seg selv et gammelt fenomen blant unge. Det er likevel mye enklere å skrive ukvemsord til andre, enn å si dem direkte, selv om det trolig er like sårende å motta slikt skriftlig.

Det å slå ihjel noen, forbinder jeg med å utføre en handing som fører til at noen mister livet. Når man vet at folk har tatt livet sitt på grunn av nettmobbing, mener jeg dette kan sammenliknes med å slå noen i hjel. Hvordan skal man egentlig få unge til å skjønne konsekvensene ved mobbing? Som kommende lærer skulle jeg gjerne hatt flere svar på dette spørsmålet. Til vi finner noen bedre løsning som går på empati og menneskeverd, kan man fortsette å true med politiet, som ser ut til å ta nettmobbing mer og mer på alvor.. Det hevdes det i alle fall i denne NRK-artikkelen.


Okay, jeg har kun brukt 3 av de 10 budene i dette innlegget..Jeg kunne nok helt sikkert trukket fram flere, men jeg håper poengene mine er tydeliggjort. De 10 bud ble laget for at mennesker skulle leve i fred og harmoni med hverandre. Religiøs eller ikke, så kan disse sees på som fine leveregler, og en slags oppskrift på hvordan man skal oppføre seg med hverandre. Og dette må ligge i bunnen, også i denne tidsalderen hvor man ikke trenger å oppsøke andre fysisk for å konversere! Internettet gir oss enorme muligheter. Men disse mulighetene kan også misbrukes, så til de grader. Om det er foreldre eller vi som lærere som skal oppdra barna, så må de lære seg dette tidlig!

Concept: Er vi så heldige at vi får leve i den virkelige opplysningstida?

For de som har studert historie, er opplysningstida et kjent begrep. Det var her folk plutselig skjønte at jorda var rundt, at det finnes flere planeter og at kongen kanskje ikke var sendt fra Gud likevel. Det kan du lese mer om her dersom du av en eller annen grunn er interessert. Men dersom denne perioden skulle kalles tiden for opplysning, hva skal vi da kalle vår verden i dag? I dag kan stort sett hvem som helst finne ut hva som helst, uten at man trenger å bryte seg inn i noe hus. Vi har tilgang til så mye informasjon at ingen av oss har sjanse til å ta til seg en brøkdel. Derfor har noen valgt å kalle denne tiden for nettopp informasjonssamfunnet.

Da jeg var på utveksling i Tyskland, så jeg en reportasje på ZTF som dreide seg om Norge. Saken var at i Norge har vi visst nok "ingen hemmeligheter". TV-kanalen hadde tatt utgangspunkt i en tilfeldig norsk person, og skulle se hvor mye de kunne finne ut om vedkommende. Det ble fremstilt som en stor sensasjon at man kunne finne både adresse og telefonnummer til vedkommende. Og det mest sjokkerende av alt, var at man også kunne finne ut hva denne personen tjente. Dette kunne de finne ut om hver eneste nordmann!

Akkurat dette er ikke noe nytt og sensasjonelt for vår tid. Også før internettets framtoning kunne man på offentlige steder finne folks inntekter og adresser. På samme måte har man også i mange hundre år hatt biblioteker. Forskjellen er at nå ligger alt direkte i hendene på oss. Dersom du for 20 år siden gikk glipp av Dagsrevyen kl 20.00 på NRK, så måtte du enten skru på radioen og vente på et sammendrag der etterhvert, eller så måtte du vente til neste dag. I dag er det mye enklere. På internett får du mange valg. Alle aviser legger ut ferske nyheter 24 timer i døgnet. Og dersom du synes det er tungvint å lese, så kan du heller laste ned sendingen du gikk glipp på podcast, eller se den i sin helhet på f eks tvnorge.no. Ikke nok med dette.. Dersom du ikke helt skjønner hvorfor man fokuserer på krigen i Midtøsten, så finner du garantert linker til drøssevis av faktaartikler om temaet. Dersom du ønsker noe informasjon om det de snakker om, så finner du det garantert!

Vår store behov for informasjon gir også utslag på våre måltider. Vi kan jo tross alt ikke hive i oss hva som helst, uten å vite hva det egentlig er, og hvor det egentlig kommer fra! Neida, slik fungerer det ikke hos oss, velstående. Der hvor store deler av verden ville vært sjeleglad for maten, og spist uten å spørre et eneste spørsmål, har vi i den vestlige verden vært så lure å forsikre oss mot eventuelle farer. Se denne videoen som European Commission information society har lagt ut på youtube:

Det er en herlig tid dere! For alle nysgjerrige mennesker som ønsker å holde seg oppdatert på det meste, kunne det neppe vært bedre! Vi kan bli så opplyst vi faktisk bare vil! Eller? Hva vil det si å være opplyst?

4. ethics Hva gjør egentlig datamaskinen med elevene?

De fleste har hørt om uttrykket "datanerd". Selv om dette oftest er et negativt ladet ord, kan det også betegne at et menneske har store kunnskaper innenfor datafaget. Men når dette kommer ned til skolenivå, hvor elever kan få den betegnelsen, vil dette ikke alltid være et tegn på sunnhet. Sjekk denne videoen som beskriver ungdommers forhold til nettet i USA:



Selv om dette er i USA, er det naivt å tro at forholdene er veldig annerledes i Norge. "Før i tiden, da drev alle med noe aktivt. Dersom det ikke var fotball eller langrenn, så var det korps eller drilling." Dette sitatet har jeg hørt mer enn en gang fra pappa. Han skjønner fortsatt ikke hvordan det er mulig at så mange barn "ikke er med på noe". Svaret er nok, at veldig mange av disse faktisk ER med på noe. Men dette gjør de like greit alene på rommet sitt som hvor som helst ellers. De er med på forskjellige nettaktiviteter!

Det finnes flere skrekkhistorier om skolemassakre, hvor man mener drapsmennene, eller i noen tilfeller drapsbarna, er påvirket av TV, video og internett. Ofte treffer de likesinnede på nett, og bruker nettet til å publisere hva de faktisk skal gjøre.Det kan du lese mer om i denne artikkelen, om du ønsker. Likevel er det ikke så drastiske ting jeg retter mitt fokus på. Slike problemer er trolig langt mer sammensatt.

Jeg tenker heller på datamaskinens rolle som underholder og elevenes forventninger til verden. I mine øyne bør barn og unge være nysgjerrige og utforskende. De bør skaffe seg mest mulig positive erfaringer. Jeg f eks, ser tilbake på en lykkelig og aktiv barndom, med mye lek, moro og samspill med andre mennesker. Er det virkelig mulig å oppfylle disse "målene" ved å sitte klistra fremfor dataskjermen?

Mulig jeg allerede begynner å bli gammeldags, men jeg er redd for at mange barn ikke vet hva de faktisk går glipp av. Og er det egentlig mulig å bli "normal" når man sitter fysisk alene, spiller dataspill og chatter med kjente og ukjente hver eneste dag? Er det mulig å noen gang komme ut av denne verden, når man f eks begynner å bli voksen? Er samfunnet egentlig klar for å ta imot denne gjengen med "datanerder", når de blir skikkelige voksne, alle skal ut i jobb, stifte familie.. For ikke å snakke om hvordan det blir på gamlehjemmene i framtida.. Der blir vel mesteparten av skravlinga til å skje på MSN..

3. Implications Kan internett utkonkurrere læreren?

For noen timer siden posten jeg et innlegg om datamaskinens inntog i det norske samfunnet, og hva det gjør med menneskelige relasjoner.. Dette starta jeg med mitt første internettminne, da jeg kunne bruke internett som oppslagsverk til en skoleoppgave. I dag spiller internett en svært viktig rolle i skolen. De fleste fag legger opp til at man kan benytte seg av nettressurser, og elevene kjenner i de fleste tilfellene til hvordan man kan søke seg fram til diverse informasjon. En lærer bærer i de fleste tilfellene på mye kunnskap, det er vel i alle fall det som er meninga.. Men selv læreren må gi tapt i forhold til internettet.. Joda, jeg vinner alltid når vi spiller TP, men dersom mine motstandere får ta worldwideweb til hjelp, så må nok selv jeg gi tapt! Dette er noe lektor Oddvin Alfarnes ved Høgskolen i Bergen påpekte så tidlig som i 1999, kun to år etter FORRIGE læreplan, L97 kom ut. Det er nå 11 år siden, tenk på alt som har skjedd siden den tid!

Hva skjer da egentlig med lærerens rolle? Har den forandret seg noe? I dag vil alle elever ha mulighet til å sjekke om det læreren sier faktisk stemmer, kun ved et lite søk på nettet. Når mange elever har mobiltelefoner med nett (gjerne IPhone), så kan dette gjøres to sekunder etter at ordene har ramlet ut av munnen på læreren. Her er beviset: Er ikke dette skummelt, kjære alle sammen som også er, eller har tenkt å bli lærere?

Personlig har jeg valgt å vinkle dette annerledes. Joda, elevene sitter på en kunnskapskilde som, muligens, er mye større enn hodet mitt. Men denne kilden er enorm, og uten kjennskap til hvordan man bruker dette nettet, også veldig uoversiktlig. Tusenvis av nettsteder kan mene tusenvis av forskjellige ting om nøyaktig samme tema. Derfor blir det viktig for meg som lærer, å lære elevene grunnleggende ting, som de senere kan komplementere med stoff på nettet. Dette siller enda mere skjerpende krav til meg som lærer, noe vi må se på som en utfordring! Videre kan vi gjerne oppfordre elevene til å fortsette sin søken etter kunnskap på nettet, men med god innsikt i hva de faktisk søker etter, og ikke minst: hvem som formidler det de søker etter. Dersom man f eks arbeider med 2. verdenskrig, og finner informasjon på vigrid.no, bør det med en gang ringe en varsellampe hos elevene. Det samme gjelder, dog i noe mindre grad, oppslagsverket som jeg regner med er det mest brukte: Wikipedia. Jeg tenker å muligens vise elevene selv hvordan det er mulig å legge ut informasjon der, kun for å vise hvor enkelt det egentlig er, og at man ikke kan være for naiv når man leser det som står der

Læreren vil aldri dø ut. Mange yrker kan helt sikkert taes over av datamaskinen, men ikke læreryrket. Men at lærerrollen kan, og må forandres på grunn av internettets inntog, ja, det er nok riktig. Men kjære kommende kolleger, dette må vi se på som en utfordring! Vi skal fortsette å bre ut med kunnskapen vår, og tenk så kult det er, når elevene søker på nettet etter det vi nettopp har fortalt og sier:

"Jøss, det stemmer jo! Dette kan han virkelig!" ;)

2. Dimensions How did we survive without the internet?

I remember when I was much younger, in the 5th grade, I think.. We were having a project about the european countries, and my country was Slovenia. Everyone was searching in atlas and encyclopedia for information, and what they found was`nt very impressing.. But I had a trick.. We had something new at home, something called internet! With a lot of help from my mum, I found about 30 pages about Slovenia! That was 29 more than all the others, and mye teacher was very pleased. Certainly, we could`nt use our phone this hour we were searching, and it costed us not less than 40 crones, but still, it was worth it..

This was in 1997 or 98, only 12-13 years ago.. At this time, it was impossible for us to understand what this internet really was, and which part it later should become.. Not only in schools, in almost every part of our life..

Today is it so, that it is possible to survive, as long as you have a computer.. A lot of people are working in front of a computer, and spend all their worktime at internet. When it`s lunchtime, you don`t have to raise up from your chair. No, search for pizza at peppes.no, and a bit later the pizza is on your desk. Beware of tomatosauce at your computer! This is not free, of course, but you can also pay at internet.. You think this is heavy? Okay, maybe you need a vacation.. Search for tickets and hotels in Barcelona, Amsterdam or Sydney, and everything is ready in 10 minutes.. Unfortunately, you probably have to pack your baggage yourself.. I could continue writing about the possibillities with internet for ours, but I think you see my point: if you want to sit in front of your computer all day long, it is really possible!

But I`m thinking to myself.. What is all this doing to us? What is important for us human beeings? Personaly, I find contact with other people maybe the most important thing of all! Okay, the homo sapiens sapiens are not typical gregarious animals, but still, to grow develop as person, you need impulses from others! I know, that you maybe here will say: We have facebook! All your friends are there, and you can chat with them all day long! I found this video at Youtube, and i think it`s very interesting: I think it`s a little bit funny, that someone says, that internet gives them more friends.. And I`m not stupid, I understand what they are saying.. But then I wonder: What is a friend? I`m not going to try answering that question, but think about it..

It maybe sounds, as if I am a bitter and outdated person.. I`m really not! I love the internet, and that I have such a lot of oppertunities there.. I rather pay my bills at internet, I`ve almost never been into a really bank.. That is easy for me, and easy for my bank.. But I think it`s important, that we also see the most important aspects of life: relationships with others, contact with friends and so on..

It should be a choice: Knowing the internet, or don`t care about the internet.. But is it so? Is it really possible to survive without it? I found this article about elderly and internet, and I wasn`t surprised..

The expansion of internet has grown so extremely fast, and probably it will continue as that.. Shoud it go on like that forever, or is it soon enough?

Student in the spring..

I love the spring.. Or.. At least many things I connect with the spring.. The birds are coming back from Africa, Spain, other where they are in the winter.. The sun is shining longer and warmer for each day.. We can sit outside eating dinner, or having a beer at a cafe, outside! That`s wonderful!

But.. the worlds is not perfect, at least when you are a student.. In May/June you have to prove that you have learned someting since christmas.. It`s time for exam! Man, how I hate that.. I`d like to spend my time outside playing football, cykling or just do nothing.. But no, that`s not possible, cause I have to read and write all what I should have done weeks and months ago..

For 5 years it have been like that, with exams every spring.. And I hate it every year, especially when the weather is fantastic.. But this year is, possibly, my last as student.. Next year I`m hopefully going to work.. Will that be much better? Well, we`ll see...